Hva en komfyrvakt gjør
En komfyrvakt består av en varmesensor og en strømbryter som kutter strømmen til komfyren eller platetoppen når det blir for varmt for lenge. Sensoren sitter vanligvis under avtrekket eller på veggen over koketoppen. Den kjenner ikke igjen brann, men overopphetet luft, og slår av før oljen og pannen tar fyr. Det er det som skiller den fra en røykvarsler, som først varsler når røyken allerede er der.
Brannvernforeningen viser til at kjøkkenet er et av de vanligste utgangspunktene for brann i norske hjem, og at glemt komfyr er en hyppig årsak. En komfyrvakt fjerner ikke behovet for å følge med, men den gir en sikkerhetsmargin når det går galt. Det gjør den til et av de rimeligste brannforebyggende tiltakene du kan sette inn hjemme.
Krav: må du ha komfyrvakt?
Ja, hvis du installerer ny komfyr på ny kurs, eller legger nye ledninger til komfyren. Ifølge Brannvernforeningen har det vært krav om komfyrvakt i alle nye boliger siden 2010, og kravet gjelder også når det legges nye ledninger til komfyren i eldre bygg og i hytter. Kravet kommer fra den elektriske installasjonsstandarden NEK 400, som byggeregelverket (TEK17) og elsikkerhetsregelverket viser til. Vi har ikke funnet at det er krav om å ettermontere komfyrvakt i en bolig der komfyren står som den alltid har gjort, men DSB anbefaler at alle har en.
Standarden du skal se etter er NEK EN 50615. Den stiller krav til at vakten faktisk måler temperatur og kutter strømmen aktivt. En ren timer som slår av etter et fast antall minutter er ikke nok til å oppfylle kravet i nye anlegg. Hvis du er i tvil om et produkt oppfyller kravet, spør elektrikeren som skal montere det, og les databladet før du bestiller.
Plugg-inn eller fastmontert
Dette er det viktigste valget, og det avgjøres av hva slags komfyr og kurs du har.
- Plugg-inn (plug and play): reléet står mellom stikkontakten og komfyrens støpsel. Du trenger ingen elektriker hvis komfyren allerede er koblet til en vanlig kontakt (Schuko, Perilex eller flatstift). Passer i leiligheter, utleie og der komfyren tidligere ble tilkoblet med plugg. Et eksempel er MicroSense PP.
- Fastmontert: reléet kobles inn i kursen, enten i sikringsskapet eller i en boks bak komfyren. Dette kan bare gjøres av en registrert elektroinstallatør. Det er standardløsningen når komfyren er hardt koblet, eller når du bygger nytt eller pusser opp kjøkkenet. Se for eksempel Microsafe mKomfy 25R.
Sensoren er ofte trådløs i begge tilfeller, og det er strømbryteren som er forskjellen. Plugg-inn er dyrere per enhet, men sparer elektrikertimen. Regn med at en elektriker tar fra et par tusen kroner for en ordinær montering, så totalprisen blir ofte lik.
Sensorplassering: slik unngår du falsk alarm
Sensoren er den delen som betyr mest for hvor godt vakten fungerer i hverdagen. Den skal sitte på riktig sted for å måle varmen fra koketoppen, ikke varmen fra ovn, oppvaskmaskin eller solvegg.
- Under avtrekkshetten: vanligste plassering. Sensoren festes med klebefolie eller en liten holder og monteres midt over koketoppen. Innohome SGK4000 og MicroSense bruker denne løsningen.
- På vegg over komfyren: brukes der du ikke har hette. Rutab-modellene skal sitte 45 til 70 cm over koketoppen ifølge Staypro.
- I taket: aktuelt for kjøkkenøy uten avtrekk eller høye tak. Sjekk at produsenten tillater takmontering, for ikke alle modeller gjør det.
Har du ventilator som blåser luft ned mot toppen eller en induksjonstopp, kan sensoren oppføre seg annerledes. Induksjon varmer gryta, ikke lufta rundt, og enkelte vakter reagerer sent. Følg produsentens instruksjon for avstand og høyde. Kjøkkenøy med integrert takventilator er et av de vanligste problemene når du ettermonterer.
Smarte komfyrvakter og app
De fleste komfyrvakter i Norge er ikke «smarte» i betydningen app og skytjeneste, og det er ikke nødvendig for sikkerheten. Det som finnes er lærende algoritmer, som Innohome bruker: to typer måling av temperatur, temperaturendringer og romtemperatur, slik at vakten tilpasser seg hvordan du lager mat og gir færre unødvendige alarmer. Rutab mKomfy har Bluetooth mellom sensor og reléboks. Vi har ikke funnet noen komfyrvakt i utvalget vårt som krever en app for å virke, og det er en fordel: den skal kutte strømmen selv om wifi og mobilen er av.
Ønsker du smart varsling i tillegg, kan du kombinere vakten med en smart røykvarsler. Da får du push-varsel når noe skjer, men komfyrvakten står for selve avstengingen.
Montering, batteri og vedlikehold
Sensoren går på batteri. MicroSense bruker et CR2032-knappecellebatteri som skal vare opptil seks år ifølge Micro Matic, mens Rutab-sensoren bruker tre AA-batterier som skal byttes med over fem års mellomrom. Sett en kalenderpåminnelse: en vakt som piper hver time er ofte et tegn på lavt batteri, og en som ikke piper i det hele tatt kan ha dødt batteri uten at du merker det.
Test funksjonen etter montering ved å følge testprosedyren i bruksanvisningen. Rengjør sensoren for fett og støv et par ganger i året, spesielt hvis den sitter rett under en gammel hette. Sensoren skal aldri males eller dekkes til. Har du alarmer som utløses uten grunn, sjekk først plasseringen og om ventilasjonen blåser rett på sensoren.
Hva koster en komfyrvakt?
Prisene vi fant varierer fra ca. 2 800 kr til ca. 6 700 kr, og det er ikke alltid dyrest som er best. Plugg-inn-modeller ligger typisk mellom 3 000 og 5 500 kr, mens vakter til fast installasjon koster fra 2 800 kr, men da kommer elektrikerkostnaden i tillegg. Modeller for demente og eldre («rehab») og modeller med autostart og timer ligger høyere. Se om du kan få hjelp: Brannvernforeningen skriver at hjelpemiddelsentralen kan montere komfyrvakt gratis for særlig utsatte personer.
Kjøper du komfyrvakt for å oppfylle forsikringskrav eller krav fra kommune eller utleier, sjekk at produktet er godkjent etter NEK EN 50615. MicroSense-serien er blant annet oppgitt som FG-godkjent av Micro Matic.
Slik vurderte vi
Vi har gått gjennom komfyrvakter som selges i Norge akkurat nå og vurdert dem på montering, sensorløsning, godkjenning, batteri og pris. Utvalget bygger på produsentenes og butikkenes spesifikasjoner og på vanlige brukerspørsmål, ikke egne laboratoriemålinger. Produkter som er utsolgt hos alle norske forhandlere vi kunne sjekke, er utelatt. Merker som Safera, Eldes, Housegard og Elotec har vi ikke funnet komfyrvakter fra i norske nettbutikker, så de er ikke med. Nexa og Housegard finnes til gjengjeld som gode røykvarslere.
Rekkefølgen prioriterer enkel installasjon og godkjenning etter NEK EN 50615, deretter pris og tilgjengelighet. Alle priser er omtrentlige og oppdateres hos butikken, og du bør alltid avklare med en elektriker hvilken løsning som passer din kurs og komfyr. Se også testene våre av luftrensere og oljeovner for mer om trygg og sunn bolig.