Hva er en varmevifte, og når passer den?
En varmevifte, ofte kalt vifteovn, varmer opp luft over et varmeelement og blåser den ut i rommet. Fordelen er at du merker varmen nesten med en gang. Ulempen er at den varmer luften og ikke veggene, så temperaturen faller raskt igjen når du slår den av. Derfor er varmevifte best som tilleggsvarme og for kortere perioder: garasjen når du skrur, boden, hytta første kvelden, hobbyrommet eller arbeidsplassen på kalde dager.
Til vanlig, daglig oppvarming av bolig er andre løsninger billigere og roligere. En varmepumpe gir mest varme per krone i hovedrommet, mens en panelovn eller en konvektorovn passer bedre til jevn bakgrunnsvarme i soverom og kontor. Vil du ha en ovn som varmer lenge etter at strømmen er av, kan du se på oljefylte ovner. Og skal du varme uteplassen, har vi en egen test av terrassevarmere.
Effekt: hvor mange watt trenger du?
Som tommelfingerregel trenger et normalt isolert rom 60 til 80 W per kvadratmeter for å få behagelig temperatur på en kald dag, litt mindre i nyere hus. En varmevifte på 2 kW (2000 W) rekker derfor til et rom på cirka 25 til 30 m² som tilleggsvarme. En keramisk varmevifte på 1500 W passer til 15 til 20 m², mens små modeller på 750 til 1000 W er for skrivebord og små rom.
Garasje og verksted er en annen sak. Uisolerte bygg taper varme raskt, og det er lett å undervurdere behovet. Til en garasje på 20 til 30 m² bør du regne med 2 til 3 kW, og til større bygg eller under byggearbeid velger mange en byggvarmer på 3 kW med 400 V eller kraftigere. Trefase gir lavere strøm per fase, og du kan bruke sterkere apparater uten å overbelaste én sikring.
Husk også at effekten må passe sikringen. 230 V og 2000 W gir nesten 9 A. En vifte på 3 kW på 230 V trekker omtrent 13 A og krever en 16 A-kurs som ikke deles med andre store forbrukere. Vanlige uttak i eldre hus kan være sikret med 10 A. Sjekk sikringsskapet, og bruk aldri en tynn eller kveilet skjøteledning til en varmevifte.
Strømforbruk og hva det koster
En varmevifte gjør nesten all strøm om til varme, så forbruket er enkelt å regne ut: effekt i kilowatt ganger timer. En vifte på 2 kW som går i én time bruker 2 kWh. Med en strømpris på 1,50 kr per kWh, inkludert nettleie, koster det 3 kr per time, og 24 kr for en åtte timers arbeidsdag hvis den går for fullt hele tiden. Termostaten slår av og på, så et vanlig gjennomsnitt blir lavere, men et dårlig isolert rom holder den i gang lenge.
Prisen varierer mye gjennom døgnet og året. Oppvarming står for en stor del av strømforbruket i norske hjem. Skal du bruke varmeviften ofte, lønner det seg å sjekke prisen når du skrur den på, og heller varme opp litt tidligere når strømmen er billig enn å kjøre full effekt midt på morgenen. En viftetermostat som er satt til 15 til 18 grader i garasjen bruker mye mindre enn en satt til 22.
Støy og luftmengde
En varmevifte støyer fordi den har en vifte, og de fleste ligger på rundt 40 til 55 dB målt på nært hold. Produsentene oppgir sjelden tall, så vi skriver bare desibel der det er verifisert. Til garasje og bygg spiller støy liten rolle, men i soverom og kontor merker du det raskt. Da bør du velge en modell som er beskrevet som stillegående, et lavt effekttrinn og en timer, slik at den ikke går hele natten.
Luftmengden, oppgitt i m³/h, sier hvor langt varmen når. Høy luftmengde med moderat temperatur gir jevnere varme i større rom, mens lav luftmengde og høy lufttemperatur gir intens varme rett foran viften. Keramiske PTC-elementer, som i Frico K21, regulerer seg selv og er sikrere enn enkle spiraler, men de gir ofte en litt lavere luftmengde.
IP-klasse og bad
IP-klassen forteller hvor godt utstyret er beskyttet mot støv og vann. IP24 betyr beskyttelse mot fingre og sprut fra alle retninger, IP44 tåler kraftigere sprut og små gjenstander, og IP65 er støvtett og tåler vannstråler. IPX4 betyr at støvbeskyttelsen ikke er oppgitt, men at den er regntett.
Løse, portable varmevifter er ikke laget for bad. Du kan ha en vifte i bad-området bare hvis den er fast installert og godkjent for våtrom av en elektriker, og du skal aldri bruke en løs vifte med ledning i eller nær dusj og badekar. Vi anbefaler heller å bruke en fast baderomsovn eller en panelovn med IP24. Et bad som trekker fukt er også best hjulpet av en avfukter eller god ventilasjon, se testen av luftavfuktere.
Sikkerhet og brannfare
Elektriske varmeapparater er en vanlig årsak til branner, og råd fra DSB og Brannvernforeningen er enkle: hold avstand til gardiner, møbler og annet brennbart, ikke tildekk apparatet og ikke tørk tøy på det. Les mer i Brannvernforeningens råd om å unngå brann i elektriske apparater. Bruk godkjent utstyr, sjekk at ledning og støpsel er hele, og la ikke varmeviften gå uten tilsyn eller når du sover.
Koble en varmevifte direkte i veggen, uten skjøteledning, og ikke i samme kurs som andre store forbrukere. Har du et eldre anlegg, kan brannsikkerheten i det elektriske anlegget være en like stor risiko som viften selv. Se etter velteavslag, overopphetingsvern, en tydelig CE-merking og en termostat. I støvete lokaler som staller og snekkerverksteder trenger du utstyr som er godkjent for det, slik som VEAB Robust F.
Slik velger du riktig varmevifte
- Bolig og kontor: velg en keramisk vifte på 1500 til 2000 W med termostat, veltevern og timer. Frico K21 og Eurom Heat Plug-in er gode utgangspunkt.
- Garasje og verksted: en metallvifte på 2 til 3 kW, som VEAB BX-2E eller Gelia 4030312301, holder lenge og tåler røff bruk.
- Bygg og oppussing: Frico Tiger 3 kW i 230 V eller 400 V. Har du trefase, er 400 V best.
- Billig: Termo 570024 og Nedis HTFA11CWT er de billigste vi anbefaler, begge under 500 kr.
- Fast plassering: Frico C3N er stillegående og laget for å stå fast.
Hvis du vil ha en tilleggsvifte som også kjøler om sommeren, se på gulvvifter eller takvifter. Noen varmevifter kan også gå bare som vifte uten varme, slik som Gelia og Nedis.
Hva koster en varmevifte?
Enkle modeller på 1500 til 2000 W kan koste fra under 400 kr, som Termo 570024 og Nedis-viften. Kvalitetsmodeller for garasje og verksted koster 1000 til 2000 kr, mens profesjonelle byggvarmere fra Frico og VEAB ligger på 4000 kr og oppover, og modeller godkjent for brannfarlige lokaler koster ofte mer enn 9 000 kr. Prisene endrer seg, og de vi oppgir er verifisert i butikkene når vi skrev testen, inkludert mva.
Slik vurderte vi
Vi har valgt ut varmevifter som selges i Norge nå og sett på effekt, kapslingsgrad, termostat, sikkerhetsfunksjoner, materiale og pris. Vurderingene bygger på produsentenes og butikkenes spesifikasjoner og på erfaring med hvordan slike produkter brukes, og vi gir ikke egne målinger. Utsolgte og utgåtte modeller er utelatt. Vi hentet flere kjente merker som Wilfa, Dimplex, Andersson, Woods og Stanley, men uten å finne modeller som kunne bekreftes på lager hos butikkene vi lenker til, så de er ikke med. Brukes viften til noe som krever godkjenning, som støvfarlige rom eller fast installasjon, skal du alltid la en elektriker vurdere valget.